<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1207922535924872&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Tørr svamp mot tavle. Norgeskartet som ikke lar seg rulle opp igjen. Overhead ute av fokus. Ja, den tradisjonelle skolen var ganske sjarmerende, men ikke helt uten utfordringer. For dagens lærere og elever er situasjonen en annen.

Digitale læringsverktøy blir en stadig mer naturlig del av skolehverdagen, og utvalget bare øker. Hvordan opplever lærerne bruken av dette i praksis? Under SETT-konferansen 2018 møtte vi tre lærere som var villige til å dele av sine erfaringer.

Digitale verktøy gir motiverte elever

Tiril Lagesen og Tonje Opsalhagen på SETT-konferansen 2018
F.v.: Tiril Lagesen og Tonje Opsalhagen

Tonje Opsalhagen (28) og Tiril Lagesen (30) har undervist ved Slemdal skole i henholdsvis fem og tre år, og de har begge benyttet PC-er og interaktive tavler i undervisningen. I tillegg til tavlene skal Slemdal skole snart i gang med en pilot der et utvalgt klassetrinn får prøve seg med 1:1-nettbrett (hver elev får et eget nettbrett). Mye tyder på at dette vil gi mersmak.

— Elevene elsker å bruke digitale verktøy, konstaterer Opsalhagen. — Jo mer de kan trykke, dra og slippe, desto mer interessant er det.

Lagesen peker på at hun jobber med elever som allerede lever i en digital verden.

— Ved å bruke digitale verktøy kan man lettere få oppmerksomheten deres, hevder hun.

Ifølge Opsalhagen er likevel den største fordelen at hele verden er tilgjengelig fra klasserommet. Mulighetene er nærmest uendelige, og det har aldri vært enklere å skreddersy opplæringen for ulike behov. Når opplegget så er spikret, er det ingen sak å dele det med andre i teamet.  

Nettbrett er bra, men...

Vera Granerud, lærer ved Løkenåsen ungdomsskole

Også på ungdomstrinnet jobbes det digitalt. Vera Granerud (52) har undervist på Løkenåsen ungdomsskole i ti år, og har lang erfaring med IKT-støttet læring for ungdom og voksne. På Løkenåsen har de hatt 1:1-nettbrett siden januar, og selv om Granerud støtter tiltaket, er hun ikke i tvil om hva et ideelt klasserom må inneholde:

— Det at man har interaktive flater er viktig for meg. Nettbrett i seg selv er ikke nok, men det er et viktig verktøy sammen med en interaktiv flate.

Interaktive flater er store tavler eller skjermer. Felles for dem begge er at de byr på en rekke nye muligheter i klasserommet: samhandling, manipulering av innhold og økt evne til å nyttiggjøre elevenes forkunnskaper. En annen styrke ved digitale verktøy er samskriving, der flere kan bidra i samme dokument. Granerud tror dette er virkemidler som stimulerer elevens læringslyst.

Jeg opplever digitale verktøy som motiverende for elevene, sier hun, og legger til at digital læring er nødvendig for å hjelpe barna med å lykkes godt senere i livet.

I et tradisjonelt klasserom er elevene i stor grad konsumenter av den informasjonen læreren presenterer. Granerud mener digitale verktøy i større grad gir elevene en skapende, kreativ rolle. Alle elever har dessuten ulike forutsetninger og læringsstiler. Da er det ikke sikkert at én fremgangsmåte resonnerer hos alle.  

Digitale verktøy har potensial for å gi bedre tilpasset opplæring, fortsetter hun.

Lite å utsette på digitale verktøy

Ingen av de tre lærerne opplever ulemper ved bruk av digitale verktøy, men er samstemte i at utstyret bør være teknisk stabilt og oppdatert. Ellers viser Granerud til at vi er et godt stykke unna et fullgodt, digitalt skoleløp. Hun etterlyser økt bevissthet og kompetanse i skolesystemet som helhet, men erkjenner at dette er en tidkrevende omstilling.

Det holder ikke å bare overføre eksisterende pedagogikk til skjerm. Digitale verktøy krever en ny måte å tenke læring på.

Denne oppfatningen deles av Opsalhagen, som selv har erfart at det kan være tidkrevende å lage et godt opplegg. Ifølge henne fungerer digitale verktøy best når læreren legger ned en innsats i forberedelsene.

Det digitale klasserommet er kommet for å bli

Krevende omstilling til tross; skal vi tro de tre lærerne er det ingen tvil om at det digitale klasserommet er fremtiden. De viser til økt motivasjon og læringsglede hos elevene, større frihet i tilpasning av undervisningen og en mer inkluderende læringsarena.  

Vi takker for at de stilte opp og ønsker dem lykke til videre.

Videre lesning: Alt du trenger å vite om skjermer til klasserommet.

You may also like

Bevegelse, lek og læring med interaktivt aktivitetsgulv
Bevegelse, lek og læring med interaktivt aktivitetsgulv
15 april, 2021

Barn og unge er fulle av energi og har behov for aktivitet og bevegelse. Legg til rette for at barna kan leke, sanse, sk...

Samarbeidslæring i Lumio
Samarbeidslæring i Lumio
18 mai, 2022

Legg til rette for at elevene kan utgjøre en støtte for hverandre og sette ord på egen kunnskap med samarbeidslæring i L...

Teknologi for tilrettelegging i et inkluderende læringsmiljø
Teknologi for tilrettelegging i et inkluderende læringsmiljø
19 oktober, 2022

Teknologi for bruk i utdanning åpner stadig for nye og innovative tilnærminger til læring. Med tilgang på verktøy for in...