Prioriterer vi teknologien eller brukeren når vi anskaffer nye, digitale systemer?
Interactive Norway fikk følgende utfordring fra en kunde:
Vi har et produksjonslokale der vi hver dag holder morgenmøter med neste skifts arbeidsteam. Her går vi gjennom dagens produksjonsmål, feil/mangler, HMS, råvaretilgang etc. Vi ønsker å digitalisere disse møtene for historikkens og forutsigbarhetens skyld, samt ha kontinuerlig dialog med ledelsen som sitter et annet sted. Men det er mange i bedriften som er langt mer opptatt av håndverket enn ny teknologi. Hvordan balanserer vi behovet for digital effektivisering med menneskene som skal nyttiggjøre seg denne?
Spørsmål skaper rom for svar
Dette er et våkent og modig spørsmål. Hvordan skal en bedrift som innfører digitale hjelpemidler for å forbli relevante i markedet, ta vare på menneskene underveis? Hvilke prioriteringer bør gjøres? Hvordan innfører vi teknologi på en måte som gjøre den til et attraktivt tilbud for de ansatte, snarere enn en påtvunget nødvendighet ingen egentlig ønsker seg. Vel, i første omgang er det avgjørende å stille de innledende spørsmålene, akkurat slik som det gjøres her.
Vel, i første omgang er det avgjørende å stille de innledende spørsmålene, akkurat slik som det gjøres her.
Kundens behov kommer først
Vi som er opptatt av ny teknologi til bruk i utdanning, opplæring og møterom, har ofte mye på hjertet. Vi legger ut om funksjonalitet, kvalitet og enkelhet; alle de fabelaktige bruksområdene, nyttige integrasjoner, og hvor overlegent vårt produkt er konkurrentens. Dette blir svært raskt uforståelig for tilhøreren. Lite er vel mer uinteressant enn å høre på noen lire av seg om et produkts fortreffelighet dersom de ikke forsøker å forstå kundens egentlige behov. Da snakker man forbi hverandre.
Interaktive skjermer er ment for å gjøre samtalen mellom mennesker enklere og tydeligere. Den skal støtte opp om dialogen – ikke ta over for den.
Interaktive skjermer er ment for å gjøre samtalen mellom mennesker enklere og tydeligere. Den skal støtte opp om dialogen – ikke ta over for den. Det skal være enkelt å gå frem til skjermen, gjøre et notat, hente informasjon, og deretter gå tilbake til arbeidet sitt. Opplevelse av penn, overflate og programvare skal være intuitiv og behagelig. Terskelen for bruk skal være lav og ufarlig. Mestringsfølelsen bør være nær på umiddelbar.
Riktig fokus gir riktig løsning
Samtaler rundt bruk av interaktive skjermer på arbeidsplassen, blir meningsfulle når man jobber seg ut fra de mest presserende behovene og dekker disse først. Vi må se bort fra overflødig funksjonalitet, og heller fokusere på hva som begeistrer og hjelper brukeren.
For denne bedriften, var brukeren det viktigste. Løsningsforslaget utgjorde utgangspunktet for samtalen, og sammen drev vi aldri bort fra det. Uansett hvilket bruksområde vi diskuterte, plasserte vi Jan-Trygve, Mari, Helge eller en annen ansatt, i møte med teknologien.
Løsningsforslaget utgjorde utgangspunktet for samtalen, og sammen drev vi aldri bort fra det.
Hvilke behov skal vi dekke?
Til slutt valgte kunden to skjermer – den ene på et flyttbart stativ for produksjonsgulvet, og den andre plassert på veggen i administrasjonen. Sammen definerte vi bruksområder og hva som måtte være tilgjengelig av utstyr og programvare. Aldri mer enn nødvendig: En PC i hver skjerm sikrer tilgang til skylagret data, samt å kunne tildele hver skjerm en Teams-klient. Dermed kan de ansatte holde videosamtaler mellom lokasjonene. Skjermens integrerte mikrofoner og kamera, ivaretar disse samtalene.
Det Mari, Jan-Trygve, Helge og de andre nå har fått, er en trygg og enkel måte å samhandle på, en flate å diskutere utfordringer på, og tilgang på løpende, nødvendig informasjon gjennom arbeidsdagen. Det viktigste med prosessen var at hensyn til de ansatte ble tatt med i beslutningen, at man fikk testet brukeropplevelsen underveis, og at vi sammen definert de mest primære behovene.
Det viktigste med prosessen var at hensyn til de ansatte ble tatt med i beslutningen, at man fikk testet brukeropplevelsen underveis, og at vi sammen definert de mest primære behovene.
Så... Hva nå?
Hva forventer vi at dette gir denne bedriften? Hvordan endrer dette dynamikken i møtene? Hvor ligger verdien i en slik investering?
Vi er så sikre på at Helge og hans kollegaer vil sette pris på investeringen de har gjort, at vi på nyåret skal skrive del to av denne bloggen og rapportere om hvordan dette har gått.
Hodet er lagt på stabben.