Dersom klasserommet skal være en arena for variert og tilpasset læring, må utstyret og verktøyene som brukes i klasserommet være fleksibelt.
Tekst skrevet av: Kristina Rummelhoff
Hvorfor snakker vi om det fleksible klasserommet?
Det tydeliggjøres i moderne pedagogikk og fagfornyelsen at det er en endring i hva som skal læres på skolen, og måten det skal læres på. Dette er naturlig, da samfunnet, arbeidslivet og teknologien stadig utvikler seg. For å imøtekomme utviklingen, “trenger vi barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative”, som videre er grunnen til at fagene fornyes, og at nye undervisningsmetoder introduseres i skolen. Dette har innvirkning på lærerrollen, som går fra å være formidler til å tiltre en større rolle som tilrettelegger for den produserende og samarbeidende eleven, på tvers av fag og teknologi.
For å støtte pedagogisk innovasjon og nytenkning, bør også utformingen av selve klasserommet spille en sentral rolle. Det er fordi det tradisjonelle klasserommet begrenser læringsmuligheter som er skapt for gammeldags pedagogikk (Løtveit, 2018). Synet på hvordan læring skjer i klasserommet endres, både når det gjelder samspill mellom elevene, læreren, de teknologiske redskapene i klasserommet og nye vurderingsformer.
Som Utdanningsdirektoratet (2017) påpeker, så er det "heldigvis mange som forsøker å utforme klasserom for det 21. århundre og som bryter med den tradisjonelle utformingen. Hensikten med slike klasserom er å skape et miljø som fremmer elevenes personlige utvikling gjennom kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og lederegenskaper".
Det er ikke utstyret og utformingen av klasserommet som er avgjørende for hvor god pedagog læreren er, men de nye teknologiske verktøyene gir flere muligheter til å drive variert og tilpasset undervisning. Det moderne klasserommet bør dermed utformes på en måte slik at læreren kan utvikle læringsopplegg for variert og teknologistøttet undervisning som tilrettelegger for en utforskende læringsprosess.
Teknologi og didaktikk i det fleksible klasserommet
Det tradisjonelle klasserommet er utformet for at læreren formidler fremst i rommet med en tavle som skriveredskap og elevene oppsatt i “buss”. Som en motsetning til et tradisjonelt klasseromsoppsett, er fleksible klasserom utstyrt med mobile digitale verktøy og møbler, og dermed tilrettelagt for at mindre grupper arbeider sammen på ulike arbeidsstasjoner. Dersom klasserommet skal være en arena for variert og tilpasset læring, må utstyret og verktøyene som brukes i klasserommet være fleksibelt. Som det blir understreket i Udir (2017) sin artikkel, er det fire viktige elementer i et fremtidsrettet klasserom:
- Fleksibel utforming
- Hensiktsmessig møblering
- Teknologi
- Lysforhold
Det er de tre første elementene denne artikkelen fokuserer på, med særlig vekt på teknologi.
Ved å introdusere teknologi i klasserommet må læreren ha et bevisst forhold til hvordan den didaktiske tilnærmingen til teknologien er. Elevenes enheter utvider kunnskapstilgjengeligheten, og det de bruker som et læringsverktøy, har de også tilgjengelig utenfor skolen. De digitale verktøyene som blir brukt i klasserommet, bør derfor ha en funksjon som bidrar til at elevene er aktive produsenter, og ikke passive konsumenter.
“Det er ikke teknologien som er nøkkelen her, men lærerens digitale didaktikk og didaktiske valg i bruk av teknologi for å gi muligheter for mer åpne, konstruktive, reflekterende og kognitivt baserte samarbeidsoppgaver” (Kongsgården og Krumsvik, 2019, s. 144).
Teknologien skal være et verktøy for å stimulere til læring, og ikke bare være til stede for tilgangens skyld. Et klasserom med fysiske muligheter til å tilpasse innovative og ulike undervisningsmetoder gir rom for variasjon og tilpasning, snarere enn at utformingen av klasserommene begrenser lærerens undervisningsmuligheter. Videre kan flyttbare IKT-verktøy og møbler gi støtte til alternative læringstilnærminger, som videre danner et bedre grunnlag for utforskende og skapende læringserfaringer.
Les også: Alt du trenger å vite om skjermer til klasserommet
Damsgård skole engasjerer elevene med fleksibel undervisning
Damsgård skole har fleksible læringsarealer, hvor fokuset ligger på hensiktsmessig bruk, av både lærere og ressurser. Her jobber lærerne teambasert og forteller at fleksible arealer og fleksibel undervisning gjør dem mer oppdatert på hva som skjer på hele trinnet, og de blir dermed kjent med flere elever og deres læringsprosesser. Teambasert kollegasamarbeide muliggjør større grad av tverrfagligorientert undervisning.
“Det skaper en delingskultur mellom lærerne, felles fagansvar og en bedre evaluering av undervisning” sier lærerne på skolen.
Muligheten for lærerkollegaer å sammen jobbe mot et mål gir muligheter for bedre måloppnåelse, både i form av deres egen undervisning, elevenes læring og dannelse. Det gir også en mer kollektiv ansvarsfølelse, for både lærere og elever. Det understrekes også at lærersamarbeidet bidrar til at de alltid søker etter en “best practice”.
Alexander fra Damsgård skole forklarer at den fleksible pedagogiske tilnærmingen legger til rette for undervisning som treffer flere elever, fordi det alltid er flere måter å gripe et problem på.
“Alle elever har ulike metoder å forstå faget på, så muligheten til å tilrettelegge for flere arbeidsmetoder er svært motiverende”.
En fleksibel utforming som tillater at læreren kan tilrettelegge for ulike arbeidsmetoder gjør at man har mulighet til å motivere og engasjere elevene på flere måter.
Når lærerne snakker i kortere perioder, og har mer tid til å være den veiledende ressursen for elevene, opplever de at elevene har bedre konsentrasjon. Samtidig gir fleksibiliteten mellom å jobbe alene eller i grupper elevene mer ansvarsfølelse for egen læring. Skolen er utstyrt med både fleksible møbler, digitale enheter samt skjermløsninger fra både SMART og Prowise.
Referanser:
Neill, S., & Etheridge, R. (2008). Flexible learning spaces: The integration of pedagogy, physical design, and instructional technology. Marketing education review, 18(1), 47-53.
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet.
Utdanningsdirektoratet, (2017) Klasserom for det 21. århundre: http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/artikkel/182/Klasserom-for-det-21-arhundre
Utdanningsdirektoratet, (2018) Hva er fagfornyelsen?:https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/nye-lareplaner-i-skolen/
Petter Kongsgården og Rune Johan Krumsvik: Lærerens didaktiske valg i et teknologirikt læringsmiljø - 2019. Nordic Studies in Education. Vol. 39, 2-2019, pp. 142-163. Universitetsforlaget.
Why Flexible learning environments? Getting Smart - guest Author
Løtveit, B. A. (2018) Derfor er ikke det tradisjonelle klasserommet godt nok. Bergens Tidende: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/WLMALg/derfor-er-ikke-det-tradisjonelle-klasserommet-godt-no