Digitaliseringen er allerede langt på vei i grunnskolen. Fremtidens klasserom er avhengig av gode digitale løsninger og strømlinjeformet infrastruktur til disse løsningene. Men hvilke løsninger er det snakk om, og hvordan vil fremtidens digitale klasserom se ut?
Dette innlegget ble først publisert 09.08.2018
Det mest iøynefallende tegnet på digitalisering i norsk skole i dag er inntoget av nettbrett til elevene. Vi hører stadig om iPad-satsing eller kommuner som sverger til Google og Chromebooks. Stadig flere skoler og kommuner har et uttalt mål om å gi hver elev en mobil enhet. Videre skal læreboka erstattes av digitale læremidler i skyen.
Dette innebærer store investeringer i teknologi og infrastruktur, endring av pedagogisk praksis og et stort behov for opplæring og skoleutvikling. Teknologien som lærere og elever benytter vil også utvikles kontinuerlig. Dermed står skolen overfor en utfordring med tanke på å fornye utstyrsparken og henge med på den digitale revolusjonen.
Hvorfor er det viktig å digitalisere skolen?
For det første mener vi at det dreier seg om Barns Digitale Rettigheter. Dette er et sett grunnleggende rettigheter som bør gjelde for alle norske elever og ligge til grunn for ambisjonen om å gjøre norsk skole til verdens beste. Bak Barns Digitale Rettigheter står blant annet Atea, Oslo Edtech, IKT Norge, Apple, Microsoft og Dell.
For det andre dreier det seg om hvordan elevene våre lærer, hvordan de engasjeres og motiveres og kan oppnå økt læringsutbytte ved hjelp av tilgjengelig teknologi, og hvordan de tilegner seg det 21. århundrets ferdigheter. Vi bruker digitale løsninger til så å si alt, og vi har rett og slett blitt ganske avhengige av teknologien som omgir oss, både privat og på jobb. Derfor er det også helt naturlig at barna våre, dagens og morgendagens elever, bruker digitale løsninger i skolen.
Les også: Alt du trenger å vite om skjermer til klasserommet
De viktigste komponentene i fremtidens digitale klasserom
1. 1:1 på mobile enheter
I løpet av kort tid (kanskje innen tre til fem år) vil alle norske elever ha hver sin mobile enhet. Det kan være en PC, iPad, Chromebook eller et annet type nettbrett. Vi skal la debatten ligge om hvilke av disse løsningene som er best egnet i skolen, men det er klart at når et klasserom oppnår 1:1 på elevenheter, er dette et viktig grunnpremiss for å kunne endre måten det undervises på og dra nytte av de digitale mulighetene for læring.
2. Interaktive visningsflater
I «gamle dager» var visningsflaten en krittavle, så ble det whiteboard, projektor og interaktiv tavle. Nå, og for fremtidens klasserom, er skjerm den beste løsningen, og denne bør være interaktiv. Med det mener vi skjermer som i tillegg til å være gode visningsflater også kan benyttes av lærer og elever til å skrive og samhandle på. En interaktiv skjerm er en arbeidsflate i stort format og en samlende enhet for samhandling med elevenes mobile enheter. Den interaktive skjermen kan samtidig benyttes av lærer til formidling av innhold i plenum.
De interaktive skjermene benyttes i stadig større grad av elevene selv til spill og aktiviteter eller som en arbeidsflate i stasjonsundervisning. Med skybasert programvare finnes også stadig flere verktøy som utnytter synergien ved å bruke den interaktive skjermen i samspill med elevenes mobile enheter. Elevene kan aktivt delta ved å sende tekst og bilder fra sine mobile enheter til skjermen, samtidig som andre elever sorterer og grupperer innhold på den store visningsflaten.
Det finnes i dag interaktive skjermløsninger som er vesentlig enklere å bruke enn de gamle interaktive tavlene med projektor som nå henger i de fleste norske klasserom. Det er utallige produsenter av touch-skjermer på markedet, alt fra de helt enkle touch-skjermene til komplette interaktive løsninger som er bygget spesielt for bruk i klasserommet.
SMART Technologies har for eksempel SMART Board med iQ. Disse skjermløsningene vil ikke bare kunne benyttes som en interaktiv tavle, men være en viktig del av infrastrukturen i et digitalt klasserom, og gjøre det enklere å undervise på en digital plattform. SMART Board med IQ har for eksempel en sensor som gjør at skjermen skrur seg på automatisk når man kommer inn i klasserommet. Skjermen gir tilgang til en arbeidsflate som kan deles med elevenes enheter, internett og en verden av digitale læremidler fra norske og internasjonale aktører. Skjermene har også innebygget funksjonalitet for trådløs speiling av alle typer enheter opp på skjermen.
3. Digitale læremidler i skyen
I fremtidens digitale klasserom vil man ikke lenger være avhengig av nedlastbar programvare eller sin egen datamaskin til undervisning. Programvare og digitale verktøy gjøres skybaserte og enkelt tilgjengelig fra en hvilken som helst enhet, eller fra en interaktiv skjerm som er koblet på nett (se under).
De store forlagene og hele læremiddelindustrien satser hardt på skybaserte løsninger akkurat nå, og dette vil bare intensiveres i tiden som kommer. Dessuten har du aktører som Google Classroom, Microsoft Office 365 og Apple, som allerede har satset tungt på skole, og som tilbyr digitale rom og verktøy som lærere og elever kan bruke aktivt i undervisningen.
I kombinasjon med nettbrett og interaktive skjermløsninger kan læreren allerede med dagens teknologi frigi seg fra sin egen PC/Mac, kabler og fjernkontroller og kun bevege seg inn i klasserommet og begynne undervisningen direkte fra SMART-skjermen, eller fra et nettbrett som speiles opp på den samme skjermen.
4. Bredbånd
Et godt utbygget nettverk vil være helt avgjørende i fremtidens digitale klasserom. Alle de ovennevnte komponentene er avhengig av det. Hverken nettbrett, digitale læremidler eller de interaktive skjermene vil fungere uten et nettverk som er dimensjonert for å takle den nødvendige båndbredden som teknologien krever.
5. Fleksible klasserom
I dag er det mye snakk om fleksible klasserom, og denne trenden vil antakelig bare forsterkes. Utdanningsdirektoratet fremhever fleksibilitet i utformingen av klasserommet, og påpeker at klasserom for det 21. århundre tar utgangspunkt i elevenes interesser, er åpne og fleksible arealer som legger til rette for at elevene kan komme sammen for å dele, skape og samarbeide.
Vi tror økt fokus på samhandling og elevaktivitet fører til at klasserommene blir mer åpne og modulære. Dette bidrar til økt fleksibilitet og bedre muligheter for å variere mellom ulike læringssituasjoner. I løpet av en skoledag, ja, til og med én skoletime, kan læreren variere undervisningsformen fra plenum til gruppe og individuell i mye større grad enn før. I denne konteksten ser vi en trend ved at de interaktive skjermløsningene i stadig større grad monteres på mobile stativer, eller at man benytter flere skjermer i hvert undervisningsrom slik at man kan dele elever inn i grupper som jobber sammen med ulike aktiviteter.
Oppsummert
Skal man lykkes med å digitalisere skolen, krever det investering i en infrastruktur som legger til rette for undervisning på en digital plattform. Over har vi fokusert på de sentrale komponentene som bør inngå i fremtidens klasserom. Når det gjelder valg av de spesifikke løsningene, vil det ofte dreie seg om kost/nytte. Når nevneren i den brøken skal vurderes, mener vi at det aller viktigste aspektet bør være brukerterskel. Vi må unngå at pedagogene bruker unødvendig tid på teknologi på bekostning av det pedagogiske.
Digitaliseringen vil stille nye krav til både lærere og skoleledere, men vi må huske på at teknologi og digitale verktøy kun er nettopp det, kun verktøy. Læreren er fortsatt den viktigste innsatsfaktoren. Det er til slutt læreren som sørger for god undervisning, og da bør fokuset til beslutningstakerne i skolen være å gjøre det enklest mulig for pedagogene å undervise digitalt. Da blir smarte løsninger og god infrastruktur i klasserommet helt avgjørende for å lykkes.